Er høgnorsk god norsk?
Mykje av den argumentasjonen målfolk hev nytta seg av hev
vore basert på målpolitiske fordomar frå samnorsktidi. Døme på
dette treng ein ikkje leita lenge etter.
Publisert: 20050603 Olav Torheim
Klagebrevet - Svar frå Hans Aarnes
Var det nokon som snakka om samarbeid ? Ja, det er alltid lett for han som berre kan diktera, men stakkars han som berre har å krypa for overmakta.
Publisert: 20050408 Hans Aarnes
Høgnorsk - eit mål på steingrunn?
Med høgnorsk meiner eg klassisk nynorsk, runnen or
aasenmålet, og utan annan presisjon enn at det på lag kan rømast innafor
1917-normalen, med naudsynte konsesjonar til 1938-normalen. Som verda no ein
gong er laga er høgnorsk hoggestabben åt filologar og kulturadel i Oslo.
Publisert: 20040724 Vincent Eye Færavåg
Nynorsk til einaste riksmål
Johan Brox kjem med mange skuldingar mot delar av målrørsla og serleg mot slagordet nynorsk til einaste riksmål i Dag og Tid 23 mars 1995.
Publisert: 20040723 Lars Bjarne Marøy
Svar på tiltale
4 mai svarar Johan Brox på nokre innlegg m.a eitt frå meg.Brox meiner at eg hev lagt han mange rare ord i munnen.
Publisert: 20040723 Lars Bjarne Marøy
Um å vera fålkele
I desse Hundreåre (desse = dativ for dette) har dæ (æ blir mest uttala likt e) vårte svalla mykji um å væra fålkele.
Publisert: 20040723 Bodil Haug
Var Indrebø på vidotta?
Brit Mæhlum gav for ei tid sidan ut boki Mellom Skylla og Kharybdis med undertittel Forklaringsbegrepet i historisk språkvitenskap. Mæhlums siktemål med utgjevingi er å taka ei uppgjerd med naturvitskaplegt prega forklåringsmodellar i den historiske målvitskapen.
Publisert: 20040723 Lars Bjarne Marøy
Eit forsvar for tradisjonalistane
Etter mitt syn vert det for snevert å berre halda seg til dei bøkene av Skard og Vikør som Kolmannskog byggjer på som einekjeldor til viktige delar av målsoga. Ein må vera kjeldekritisk.
Publisert: 20040723 Lars Bjarne Marøy
Høgnorsk eller harrysøl?
18. desember kom Oddrun Gribbestad med eit svar i Sunnmørsposten til Volda/Ørsta Målungdom. Gribbestad vil verja det grove brotet på nynorsk rettskriving som Kalvø gjer seg skuldig i (Norge i staden for Noreg) og ho neittar å tru at det kann vera ungdomar som stend attum lesarbrevet vårt.
Publisert: 20040723 Rune Lystad og Åsmund Fannemel
Ei grunngjeving for høgnorsksyni
Jamvel um Steffens er åtfinnug andsynes dei grunnarne som hev vorte gjevne for nynorsken, som alle skal vera “keidsame og utslitne”, legg han ikkje fram nokor onnor grunngjeving for målreisingi. Det einaste forsvaret han kjem med, er at nynorsken er ein lut av mangfeldet i Noreg. Til liks med det distriktspolitiske raseriet åt Hoel er dette ein sandgrunn å byggja målreisingi på.
Publisert: 20040720 Klaus Johan Myrvoll
Filologisk talmagi
At fleirtalsmålet i eit land påverkar mindretalsmålet, er velkjent, og målstoda i dag tvingar fram spursmålet: Kor likt kann mindretalsmålet (nynorsken) verta fleirtalsmålet (bokmålet) fyrr det misser tilveregrunnlaget sitt?
Publisert: 20040720 Klaus Johan Myrvoll
Medan me ventar på høgnorskrevolusjonen
I Dag og Tid 24. mai held Daniel Ims fram med å finna åt deim som ynskjer å fremja høgnorsken. Han hev fenge det fyre seg at høgnorskmennene er fårlege karar som «ønskjer å komma andre former for nynorsk til livs». Det hev han rett i, men han hev openbert mistydt framgangsmåtane våre.
Publisert: 20040720 Klaus Johan Myrvoll
Mistydingar um høgnorsk
I Dag og Tid 3. mai skuldar Daniel Ims meg for å koma med «herlege sjølvmotseiingar og logisk harakiri» i ein utspurnad vika fyrr. Eg kann ikkje sjå at Ims hev påvist nokon sjølvmotsegjingar i det heile.
Publisert: 20040720 Klaus Johan Myrvoll
Frå (tal-)magi til røyndom
Når ein tel bokstavar, som Sandøy, er det ikkje beinkløyvt kva for nokre bokstavar som skal mælast upp mot einannan. Skal ein byrja framanfrå og setja ein og ein bokstav upp mot einannan, elder skal ein sjå meir stort på det?
Publisert: 20040720 Klaus Johan Myrvoll Artikkelindeks
|