Søkjeresultat

Gå til: navigering, søk
  • …ngsbrigdet i [[1938]], med ei tilmåting til rettskrivingi og ordvalet i [[bokmål]] og til målføri i [[Nord-Noreg]], i [[Trøndelag]] og på [[Austlandet]] * [[Bokmål]]
    5 KB (551 ord) - 8. april 2020 kl. 10:13
  • …lsgreini i Norsk språkråd kom det framlegg um å jamstella alle former i bokmål, slik at alle formene fekk same status, hovudformstatus. For fyrste gong i <h4>Berre hovudformer som i bokmål?</h4>
    9 KB (1 445 ord) - 8. april 2020 kl. 15:22
  • …gvarande strid um Jacobsens freistnad med eit meir ortofont mål. Jamvel i bokmål hev nokre fåe brigde frå 1938 vorte verande.
    2 KB (302 ord) - 8. april 2020 kl. 15:31
  • Nynorsken slit på sitt siste, sagde Strømnes provoserande. Folk møter bokmål, andre nordiske mål og mål lenger utanifrå mange gonger so ofta som dei
    2 KB (312 ord) - 8. april 2020 kl. 15:34
  • …taden vert "måldyrkingsarbeidet snarare knytt til spørsmålet om korleis bokmål og nynorsk kvar for seg" skal kunna veksa best råd. …de tynt både det norske og det norskdanske skriftmålet, både nynorsk og bokmål (riksmål). Det offisielle burtkastet av ein mislukka målpolitikk er solei
    2 KB (338 ord) - 8. april 2020 kl. 15:36
  • …bandi til Aasen-tradisjonen. Og me er samde i at tilsikta tilnærming til bokmål må avvisast og samnorskpunktet må ut or lovi um Norsk språkråd (§ 1b).
    3 KB (576 ord) - 8. april 2020 kl. 15:42
  • …t kløyvt språkråd? Eller rettare tvo råd, eitt for nynorsk og eitt for bokmål. Dette hev tradisjonelle målfolk ynskt heilt frå fyrsten. Men innlysande
    3 KB (523 ord) - 8. april 2020 kl. 15:46
  • …ved ei folkerøysting. Folket skulde på landsplan velja millom nynorsk og bokmål, og mindretalet skulde deretter gjeva seg. På 1950-talet var dette eit vel …ing imot partimangfeldet. Men same umsyn gjeld for skriftmåli. Nynorsk og bokmål hev kvar si rot, det eine ei norsk, det andre ei dansk, og skiljet imillom
    3 KB (582 ord) - 8. april 2020 kl. 15:48
  • …rå ei rad stader, og det var ikkje obligatorisk tvang til å bruka alle i bokmål. At mindrefolk kjem ut i mindretal er eit perspektiv, men det er ikkje deir …ert kaos og problem. Det er mitt syn og kommentarar med folk som endar med bokmål.
    230 KB (41 265 ord) - 14. mars 2021 kl. 08:08
  • Etter [[1938]] vart den statsstyrde tilnærmingi til [[bokmål]] og [[austnorske målføre]] so sterk at ein kunde taka til med å tala um …norske]] og [[nordnorske målføre|nordnorske]] målføre, [[bymål]] og [[bokmål]].
    3 KB (408 ord) - 13. april 2020 kl. 15:02
  • …Målungdom arbeider for at nynorsk skal verta eit røynleg alternativ til bokmål slik at folk kan velja å ta han i bruk og soleis gjera nynorsk til einaste
    10 KB (1 778 ord) - 14. april 2020 kl. 20:51
  • …draga og det rike norske ordtilfanget i målføra. Dette inneber strid mot bokmål, samnorsk og anglonorsk. Nynorskopplæringa og innføringa i målsoge, gama
    5 KB (882 ord) - 14. april 2020 kl. 22:31
  • …dom arbeider for at alle i Noreg skal velja å skriva nynorsk i staden for bokmål, og for å styrkja dialekt og nynorsk normaltalemål. Til grunn for målrei …unnet. Striden er framleis ein strid mellom det innførde målet – i dag bokmål – og det norske – representert ved nynorsken.
    7 KB (1 151 ord) - 14. april 2020 kl. 22:35
  • …dom arbeider for at alle i Noreg skal velja å skriva nynorsk i staden for bokmål, og for å styrkja dialektane. Til grunn for målreisinga ligg ein breiare …n norsk. I dag står striden mellom framhaldet av dette styringsmålet – bokmål – og det norske målet representert ved nynorsken og dei norske målføra
    7 KB (1 189 ord) - 14. april 2020 kl. 22:51
  • staden yver til valfritt bokmål. Gjenom det «valfrie» vann bokmålet bokmål, og førde den nye vyrdnaden yver på det. Stiget
    80 KB (14 305 ord) - 15. april 2020 kl. 11:25
  • i at skilnaden millom skriftmål (norsk-dansk) og bokmål i og som bokmål. Men det høyrer ikkje til vår uppgåve å strida for
    30 KB (5 676 ord) - 15. april 2020 kl. 11:33
  • <p>Forfattarane hev lagt seg um å bruka eit bokmål som er noko i å skriva bokmål at dei er bundne av det. Men for dei
    26 KB (4 899 ord) - 15. april 2020 kl. 11:43
  • Tvertimot, dei fleste som dagleg skriv bokmål, konsoliderar
    27 KB (5 288 ord) - 15. april 2020 kl. 11:44
  • som vil berga målunionen og tråheld på bokmål:
    5 KB (894 ord) - 15. april 2020 kl. 11:46
  • til råds; og so gjorde ho framlegg um: anten bokmål som fyrr, anten til bokmål, eller til nynorsk. Sidan namni eingong er løyste
    36 KB (6 506 ord) - 15. april 2020 kl. 11:54
  • bokmål til dagleg. 10 % for bokmålet er kanskje noko sterkt daglege mål, og kjem med eit slag bokmål han òg. Det er ingi
    34 KB (6 483 ord) - 15. april 2020 kl. 12:12
  • …ege skulenynorsk som millom den same skulenynorsken og eit rimeleg moderat bokmål. Snart like stor? Kanskje var det varsamt sagt.</p> …or klassiske. Språklege tradisjonar i nynorsk er ikkje mindre verde enn i bokmål. Vårt mål med treng at me held opne sevjegangane. Og kanskje er det ikkje
    84 KB (15 838 ord) - 15. april 2020 kl. 12:16
  • …akar det. Eller båe delar. På 90-talet er skulenynorsken so utblanda med bokmål og sviplaus eller preglaus, at offisiell nynorsk stend på vippen til å mi …frå 1917 etter at sume skular hadde teke i bruk tillatne sideformer frå bokmål, og sume krinsar hadde gjenge yver frå i-mål til a-mål. Maningi bar fruk
    69 KB (12 553 ord) - 15. april 2020 kl. 12:19
  • …rsk skulemål mot å skriva for norsk, men liberalisering av nynorsken mot bokmål og liberalisering av bokmålet mot dansk. …alt saman, etter tid, stad og høve. Det enda upp med å setja danskrøtt bokmål til fyrebilete for den norskmålsreisingi som skulde vera eit alternativ ti
    37 KB (6 653 ord) - 15. april 2020 kl. 12:28
  • I 1929 fekk skriftmåli nye offisielle namn - nynorsk og bokmål. Tidlegare var det ikkje uvanleg å bruka namni landsmål og riksmål. Det …oll hadde i Arbeiderbladet 16. februar 1932 um artikkelsamlingi Nynorsk og bokmål av Gustav Indrebo. Um provføringi til Indrebo helter det i artikkelen at h
    42 KB (7 338 ord) - 15. april 2020 kl. 12:29
  • …e folkemålsformer med andre, då slik at dei utvalde formene låg nærare bokmål. Dei utstøytte norske folkemålsformene var i hovudsak formene til den lut …det jamt og samt verta nye rettskrivingsskifte; umboti i 1907 galdt berre bokmål, som me veit. Nynorsken var derimot norsk. Dette skriftmålet skulde stå f
    12 KB (2 081 ord) - 15. april 2020 kl. 12:29
  • …lde den vengen som nett er umtala riksmålsvengen, som elles avviste ordet bokmål med stor kraft - halda på eit prestisjemerkt, tradisjonelt skriftmål, rik …Når Oslo skulestyre i 1954 umgjorde sitt 15-år gamle vedtak um radikalt bokmål i Oslo-skulen, var eit signal som vart høyrt like mykje ut yver landet som
    32 KB (5 547 ord) - 15. april 2020 kl. 12:30
  • …ke universiteter og høgskular ved Det norske universitetsråd (Nynorsk 3, Bokmål 3) Grunnskulerådet, Gymnasrådet, Lærarskulerådet (Nynorsk 1, Bokmål 1)
    18 KB (3 173 ord) - 15. april 2020 kl. 12:30
  • …om hev ført dette målet attende til kring 1917. Lærebøker på radikalt bokmål var det longe slutt med. …ingsfolk bør vera varsame med å leggja seg serleg burt i skrivemåtane i bokmål; det er ikkje vårt bord. Men det kann vera verdt å minnast langtidsmåli
    16 KB (2 704 ord) - 15. april 2020 kl. 12:30
  • …alekten - og er såkalla "tospråksfolk" sidan mange dialektar er mest lik bokmål. Andre vil at nynorsken skal byggja på det samlande systemet i målføra, …stiske sjølvsvik-argumentet mot folk som talar målføre og likevel skriv bokmål. Dette høver dårleg med tanken om at alle bør kunna skriva nynorsk - sam
    13 KB (2 477 ord) - 26. april 2020 kl. 14:45
  • …ser me alt no sterke tildrag til. Enden på ei slik målblanding vert eit bokmål som er minder norskt enn det me hev i dag, og at norsk tunga og norsk kultu
    2 KB (353 ord) - 4. juni 2020 kl. 09:37
  • == Artiklar på bokmål ==
    5 KB (678 ord) - 22. september 2021 kl. 09:20