Søkjeresultat

Gå til: navigering, søk
  • <p>Den energiske og lærde svenske målgranskaren, professor ved stutte avhandlingar og gjeve ut i bok, med titelen «Aktuella
    20 KB (3 708 ord) - 15. april 2020 kl. 11:36
  • kvar dag. Noko kann dette koma av at nynorsken er eit heller ungt skriftmål. Men når ustøda er større i dag enn for ein
    27 KB (5 288 ord) - 15. april 2020 kl. 11:44
  • våre og skrivemåten av stadnamni der. Eit høgdepunkt i Stortinget den 17. mars i fjor um kartet «Halden umland», og
    36 KB (6 506 ord) - 15. april 2020 kl. 11:54
  • Heimatt til far og heimatt til mor og heimatt til fedraland!
    34 KB (6 483 ord) - 15. april 2020 kl. 12:12
  • og tvinga, hev vant meg til, men innanfor nynorsk skriftmål let det seg i dag godt gjera å vera dubbelspråkleg.</p> …e kann snaudt med rette segjast på vår kant. Medan dei i bokheim, pressa og andre media dyrkar det tradisjonelle bokmålet - riksmålet - sterkare enn
    84 KB (15 838 ord) - 15. april 2020 kl. 12:16
  • <h2>HØGNORSKNAMNET OG UMGREPET</h2> …t <i>høgnorsk</i>. Bruksmåten er både positiv og negativ, både rosande og vanrosande.</p>
    69 KB (12 553 ord) - 15. april 2020 kl. 12:19
  • …målblanding|8]] [[Mål og vanmæle 9 Offentleg mål etter 1959|9]] [[Mål og vanmæle 10 Målreisingskrav|10]] </div> …verta tale um etter skriftmålet var godkjent til offentleg bruk, i skule og styringsverk. Dette kom med det stortingsvedtaket i 1885 som sidan hev vort
    47 KB (8 315 ord) - 15. april 2020 kl. 12:26
  • …målblanding|8]] [[Mål og vanmæle 9 Offentleg mål etter 1959|9]] [[Mål og vanmæle 10 Målreisingskrav|10]] </div> …. Dette påbodet um norsk talemålsbruk i skulen hev stade ved lag sidan, og det hev truleg ikkje so reint lite å segja for det munnlege skulemålet.
    15 KB (2 696 ord) - 15. april 2020 kl. 12:27
  • …målblanding|8]] [[Mål og vanmæle 9 Offentleg mål etter 1959|9]] [[Mål og vanmæle 10 Målreisingskrav|10]] </div> Uppnorskingsvilje og samnorsktankar
    37 KB (6 653 ord) - 15. april 2020 kl. 12:28
  • …målblanding|8]] [[Mål og vanmæle 9 Offentleg mål etter 1959|9]] [[Mål og vanmæle 10 Målreisingskrav|10]] </div> VI Målstriden løyst denne ættleden pedagogikk, partipolitikk og målteknokrati
    42 KB (7 338 ord) - 15. april 2020 kl. 12:29
  • …målblanding|8]] [[Mål og vanmæle 9 Offentleg mål etter 1959|9]] [[Mål og vanmæle 10 Målreisingskrav|10]] </div> …Guttorm Hansen og Helge Sivertsen går inn for å jatte med alle grupper, og då særleg den pengesterke ekstremistgruppa i Riksmålsforbundet». Dei tv
    18 KB (3 173 ord) - 15. april 2020 kl. 12:30
  • …målblanding|8]] [[Mål og vanmæle 9 Offentleg mål etter 1959|9]] [[Mål og vanmæle 10 Målreisingskrav|10]] </div> …je av dei mest pågåande, Knut Liestøl, skreiv i Målstriden i går og i dag i 1949 (attgjeve frå Festskrift til Halvdan Koht, Oslo 1953):
    16 KB (2 704 ord) - 15. april 2020 kl. 12:30
  • …kome med i denne &aring;rsmeldinga. Denne boka er p&aring; heile 447 sider og inneheld 4600 oppslagsord. Pensjonert trygdesjef i Sande, Per Sandanger bus …da redakt&oslash;rane av Norsk Ordbok reknar med &aring; ha p&aring; lager og med kvart p&aring; sin rette plass i ei ordbok.
    41 KB (7 590 ord) - 17. april 2020 kl. 07:57
  • …m&aring;l </I>elder <I>riksm&aring;l</I>. Tilh&oslash;vet millom m&aring;l og m&aring;lf&oslash;re er elles ikkje so beinkl&oslash;yvt; det kann vera inn …ing;li som h&oslash;yrer til her er islandsk, f&aelig;r&oslash;ysk, svensk og dansk.</P>
    23 KB (4 311 ord) - 17. april 2020 kl. 07:56
  • <P><b>INNLEIING OG AVGRENSING</b></P> …g;re ungdomen &aring; bli glad i og &aring; bruke nynorsk m&aring;l i tale og skrift). </P>
    36 KB (6 203 ord) - 17. april 2020 kl. 07:57
  • …ng;let er eit gamalt ervestykke: Men det er ikkje skapa ein gong for alle, og hev heller ikkje halde seg uendra gjenom hundrad-&aring;ri. Snarare er det …v vore utanfor bygdi si, medan andre vandra ut og bur i dag t.d. i England og Amerika. Mange hev d&oslash;ydd saman med dei som nytta dei.</P>
    11 KB (2 120 ord) - 16. april 2020 kl. 21:19
  • …ugnevitneskildring av slaget i Hafrsfjord, med andre ord ei samtidskjelda. Og herfr&aring; kann me stydja oss p&aring; ymse skriftlege kjeldor; runeinnsk …skilnadene millom dei ulike norske dialektane gjeng attende til gamalnorsk tid. Til d&oslash;mes verka den sokalla yngre U-umljoden sterkast i Vest-Noreg.
    7 KB (1 236 ord) - 17. april 2020 kl. 07:55
  • …lsideal ? Kva vil det ha &aring; segja for m&aring;lr&oslash;rsla innetter og utetter. Det finst ei rad grunngjevingar for normaltalem&aring;l. Her skal …ei i fyrste umgang halda seg til m&aring;let dei kann finna i b&oslash;ker og tidsskrift evt. b&oslash;ker.</P>
    34 KB (6 634 ord) - 17. april 2020 kl. 07:55
  • …aldres til, og det kann ein sjå når ein ansar um korleis dalen ligg til, og korleis Valdres-skiftet elles skjer til på dei kantane. Men korleis det ko …ar konge, var gamle Ivar Gjæsling den mektigaste mannen i Gudbrandsdalen, og etter hans dagar hev Ivars-namnet stødt halde seg i den ætti.
    7 KB (1 392 ord) - 16. april 2020 kl. 19:20
  • …like tolkingar og fylgjer. Her skal me sjå litt nærare på nokre av dei, og freista finna liner som er verde å taka opp. …nser mot dansk-norsken. Dei fleste av desse er såkalla "eittspråksfolk", og det er denne lina NMU må halda på.
    13 KB (2 477 ord) - 26. april 2020 kl. 14:45

Vis (førre 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)