http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&feed=atom&action=historySoga åt Vestlandske Mållag - Endringshistorikk2024-03-29T15:21:43ZEndringshistorikk for denne sida på wikienMediaWiki 1.29.0http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=819&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-14T08:08:39Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 14. mars 2021 kl. 08:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l323" >Line 323:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 323:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">6 . april 1965 Fana</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fana vert umtala i Gula Tidende. Her skriv ein um målsaki slik det er i Hordaland den gongen. Men dei ser ikkje fyre seg det som vil skje i 1972. Det er eit sjokk for mange etter det er forstod, iallfall når det var planlagt og vart gjenomførd. Endringane hev nok skjedde store i mållagi alt på 1960-talet, men på 1970-talet vert det brest fram det nye med at her skal det vera bokmålsspråk. Det er tungt samanslege ned nedslag. Bergen pressar seg fram som ein del av Fana. Fana er berre ein del av Bergen, noko som er heilt nytt for båe sidor men som er ei framgang for Bergen ned dei som vil ha bokmål der. Det er då òg ei serleg markering av at målet her ikkje er nokon stor talsmann for det norske målet. Det dansk norske målet stend sterkt og er so godt som innarbeidt att. Medan norsk ramlar seg saman.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Grunnleggjande i Hordaland i 1965 er optimismen veldig optimistisk i leidingi, iallfall Hermod  Arne.  Men han kann då ikkje ha det rette framsynet på saki. Forfattaren trur at det er gode tider i Fana og elles utanfor sentrum med berre 30 bokmålskrinsar, og dei 30 ligg berre kring Bergen. Kva i alle dagar er det for perspektiv er det Hermud Arne hev på det heile. Litt her og litt der. Skal ein ikkje arbeida for det heile? Nei, tydelegvis ikkje i det heile. I dag er det vel fint lite av slikt i Fana og forklåringar hadde han vel knappast den gongen denne Arne, og då fær ein ikkje serleg utsyn yver det heile.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Men ok nokre kjensgjernningar som han kjem med. 371 norskekrinsar med 22 000 elevar mot 9000 krinsar i bokmål. Det ser ut til at bokmålet er i vingande felt og trugar med å vinna heile tidi, segjer Arne. Arne meiner at det er breid kultur og ein sermerkt kultur i Fana millom bygdene og serpregi vil prega Fana. Det vil gjeva meir serpreg og rik framtid. Ein draum utfrå mitt perspektiv, men mange saker ein kann slå upp um her der store mållag og kultur hev havt tradisjon og serpreg i Fana, men som ikkje fær noko serpreg so langt eg kann sjå på dei no i vår tid. Når eg Marøy skal slå fast det heile i større samanheng. Slapp innsats av det norske målet her. Det er mange innarbeidde gamle folk som kjenner det gamle. Det finst folk frå andre stader av serpreget i umrådet i Fana. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det serpreget som ei finn i Bergen er eit press på serpreget. Kva er det nye og kva er serpreget av det norske målet hev? Korleis skal ting halda saman. Her er det nok snakk tale um serpreg, men det held ikkje. Ein må arbeida for språket og skilnaden millom måli er stor, og tv og radio dominerer sterkt frå 1960-talet og skrivingi vert mykje tyngre å læra seg. Det gamle bokmålet kjem fort attende med klåre og lette punkt etter 1959 med den nye formi. Det norske språket fær mindre og mindre offiseilt sterkt mål. Og perspektivet til ein arbeidar, SV, mann, fær dominerandre perspektiv alt på denne gongen i 1967. Han kann vera kunnskapsrik. Men folk som kjem fram frå det nye perspektivet ser ein ikkje at målet spelar ei rolla og at det er grunnleggjande å sjå på det tradisjonelle frå  gamle dagar saman med et nye. Her vert det tydelegast fram i Noregs blanding millom Vestlandske Mållag og Hordaland Mållag.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nye tilnærmingar kann sjå større. Ein kann sjå på ei lang og umfattande utdanning og yversyn yver det som skjer med et norske målet og det heile.  Det er mange til stades som samlar seg lang formalisme frå Vestlandske Mållag. So kanne in sjå korleis kampen skal sjå seg ut frå  andre perspektiv der ungdomen kann då meir til sak og meir til konkrete hendingar og meir til skriving og yversyn. Men so mangla rein perspektivet på mange ungdomar på ein gong.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">So kanne in slå fram i 1980-talet at fremjingi for det norske målet vart lite førd fram for det norske målet for det norske målet. Her er det iallfall ein styrkje at det kjem ei lang avhandling um saki seint i 1987. Men målet for det norske målet viser tydeleg nok at her vert det ikkje arbeidt for det norske målet, den dag i dag.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=818&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-13T16:45:48Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 13. mars 2021 kl. 16:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l298" >Line 298:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 298:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det interessante etter at ein ferdig ser at folk som arbeidde vidare ikkje tenkte på i-målet, men på det som tek til i 1930 og frametter. Dette ser ut til å kunna lukkast fram til slutten av 1950. Men her er det sabotering av det norske målet med demokrati og meir norsk mål. Ein av kampane som er viktigast på venstrelaget kring Bergen er fem forskjellige Fylkesamlingar som skal få det norske målet fram og spreida fram det norske målet sterkare. Saki vert sabotert. 10 års tid med laging av ny blanding av bokmål og norsk mål gjeng fyre seg på 1950-talet og fram til 1960-talet heilt på toppen av tidi. So rettskrivingi vert viktigaste frå a-målsstoda. Lat meg presisera det. På den store sida elles, so er det kampen for det norske målet i sers mange høve. Det vert laga ein motstand mot i-målet i Noregs Mållag, men dei i-måls venlege vert slegne i 1956. Då vert det kamp og hard diktering av at ei tilnærming skal styra.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det interessante etter at ein ferdig ser at folk som arbeidde vidare ikkje tenkte på i-målet, men på det som tek til i 1930 og frametter. Dette ser ut til å kunna lukkast fram til slutten av 1950. Men her er det sabotering av det norske målet med demokrati og meir norsk mål. Ein av kampane som er viktigast på venstrelaget kring Bergen er fem forskjellige Fylkesamlingar som skal få det norske målet fram og spreida fram det norske målet sterkare. Saki vert sabotert. 10 års tid med laging av ny blanding av bokmål og norsk mål gjeng fyre seg på 1950-talet og fram til 1960-talet heilt på toppen av tidi. So rettskrivingi vert viktigaste frå a-målsstoda. Lat meg presisera det. På den store sida elles, so er det kampen for det norske målet i sers mange høve. Det vert laga ein motstand mot i-målet i Noregs Mållag, men dei i-måls venlege vert slegne i 1956. Då vert det kamp og hard diktering av at ei tilnærming skal styra.  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På same tid er det a-målet og drepingi av rettskrivingi som vinn vidare. Ikkje nok med det ikkje var opne etter 1938 med ei opning for nokre sers fåe a-mål på bokmål. Held ein berre fram med å tvinga fram meir knote mål på det norske målet. Her tek dei burt -a og gjeng yver til -e. Nokre held seg til a men veldig mange ser ut til å kasta burt alt dei vert bodne burt. Det syner noko um korleis det er burtimot og press og i nokre tilfelle rein tvang frå offisielle målfolk. Medan protesten for bokmålet vert tvinga fram meir serprega gamalt norsk. Ein del punkt vert ikkje slegne fast fyrst i 1960-åri ,men det varer ikkje lenge fyre det heile er på plass der, slik det var eit lett og innarbeidt bokmålsspråk. Medan det norske målet er ut til å  vera eit tilmåling mot det som skulde vert eit tilfelle av blanding millom språki som ikkje var aktuelle. Målet er tapt for norskfag til noko anna enn til dei som skal bruka det som innarbeidt. Det vert samla ut norsk mål og saki er avslutta. Det vert jamvel negang i innarbeidt språk som held det att, men det nye er berre meir blanding, meir surr og dårlegare norsk mål. Det fører naturlegvis at det er slutt på å vinna serleg mange nye folk som vil ha offisielt skrivinng av det norske målet. Og mållaget gjer null av det serleg vitug på å vinna vidare. Men ei god styrkjing av det som skal til for å halda saki god. Og ikkje minst vert arbeidt til å få det norske målet i 265 fram til 1997. .Det heile er lite kring 1970, men arbeidet til han som arbeider den gongen er grunnleggjande i å få fram partiet denne gongen.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Indrebø protesterte og vilde slå fast at her skal det lagast eit system i 1934 der ein vil ha det norske målet uttrykt.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fram til 1946 og vidare er det kamp til å fremja det norske målet i lovfesta tilhøve med eit bergensk styre som skal styra det bergenske og det vestnorske arbeidet for å få eit norsk mål i skulen 5 fylkesskule med fleire vert støytt. Men målblandaren ser ut til å liggja fast i systemet. Martin Birkeland held språkstriden nøytral og gjer ikkje krav um  at det det orske målet skal fremjast. Dette er ein nær tilhengjerslærar av Koht. Det heile er ein skandale. Det er ein ting å stogga i-målet som lovleg. Verre er det å hindra folk som skal vera målvenlege totalt imot 5 fylkeslag i åtbyggjigni av saki. Ei skam. Og kvar er det at folk taper i Fana. Ja, til dei grader. Folket vert knust ned i tidi som kjem.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kvittering og avskrift til striden um i-mål og a-mål i 1950-talet. Sigmund Skard kranglar og kranglar og fær alltid mest pengar og mest makt på austlandet.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">File:///D:/1956%20forsvar%20for%20i-m%C3%A5let%20og%20m%C3%A5llaget.pdf</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">file:///D:/Maktkamp%20p%C3%A5%201956-talet%20strid%20i%20Vestlandske%20M%C3%A5llag.pdf</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ludvig Jerdals innlegg um 1956</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ivar Aasen og fyregangsmennene</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">file:///D:/%C3%A5Gustav%20Viktig%20tekst%20til%202013.pdf</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">            OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">__Det interessante etter at ein ferdig ser at folk som arbeidde vidare ikkje tenkte på i-målet, men på det som tek til i 1930 og frametter. Dette ser ut til å kunna lukkast fram til slutten av 1950. Men her er det sabotering av det norske målet med demokrati og meir norsk mål. Ein av kampane som er viktigast på venstrelaget kring Bergen er fem forskjellige Fylkesamlingar som skal få det norske målet fram og spreida fram det norske målet sterkare. Saki vert sabotert. 10 års tid med laging av ny blanding av bokmål og norsk mål gjeng fyre seg på 1950-talet og fram til 1960-talet heilt på toppen av tidi. So rettskrivingi vert viktigaste frå a-målsstoda. Lat meg presisera det. På den store sida elles, so er det kampen for det norske målet i sers mange høve. Det vert laga ein motstand mot i-målet i Noregs Mållag, men dei i-måls venlege vert slegne i 1956. Då vert det kamp og hard diktering av at ei tilnærming skal styra. </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På same tid er det a-målet og drepingi av rettskrivingi som vinn vidare. Ikkje nok med det ikkje var opne etter 1938 med ei opning for nokre sers fåe a-mål på bokmål. Held ein berre fram med å tvinga fram meir knote mål på det norske målet. Her tek dei burt -a og gjeng yver til -e. Nokre held seg til a men veldig mange ser ut til å kasta burt alt dei vert bodne burt. Det syner noko um korleis det er burtimot og press og i nokre tilfelle rein tvang frå offisielle målfolk. Medan protesten for bokmålet vert tvinga fram meir serprega gamalt norsk. Ein del punkt vert ikkje slegne fast fyrst i 1960-åri ,men det varer ikkje lenge fyre det heile er på plass der, slik det var eit lett og innarbeidt bokmålsspråk. Medan det norske målet er ut til å  vera eit tilmåling mot det som skulde vert eit tilfelle av blanding millom språki som ikkje var aktuelle. Målet er tapt for norskfag til noko anna enn til dei som skal bruka det som innarbeidt. Det vert samla ut norsk mål og saki er avslutta. Det vert jamvel negang i innarbeidt språk som held det att, men det nye er berre meir blanding, meir surr og dårlegare norsk mål. Det fører naturlegvis at det er slutt på å vinna serleg mange nye folk som vil ha offisielt skrivinng av det norske målet. Og mållaget gjer null av det serleg vitug på å vinna vidare. Men ei god styrkjing av det som skal til for å halda saki god. Og ikkje minst vert arbeidt til å få det norske målet i 265 fram til 1997. .Det heile er lite kring 1970, men arbeidet til han som arbeider den gongen er grunnleggjande i å få fram partiet denne gongen.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På same tid er det a-målet og drepingi av rettskrivingi som vinn vidare. Ikkje nok med det ikkje var opne etter 1938 med ei opning for nokre sers fåe a-mål på bokmål. Held ein berre fram med å tvinga fram meir knote mål på det norske målet. Her tek dei burt -a og gjeng yver til -e. Nokre held seg til a men veldig mange ser ut til å kasta burt alt dei vert bodne burt. Det syner noko um korleis det er burtimot og press og i nokre tilfelle rein tvang frå offisielle målfolk. Medan protesten for bokmålet vert tvinga fram meir serprega gamalt norsk. Ein del punkt vert ikkje slegne fast fyrst i 1960-åri ,men det varer ikkje lenge fyre det heile er på plass der, slik det var eit lett og innarbeidt bokmålsspråk. Medan det norske målet er ut til å  vera eit tilmåling mot det som skulde vert eit tilfelle av blanding millom språki som ikkje var aktuelle. Målet er tapt for norskfag til noko anna enn til dei som skal bruka det som innarbeidt. Det vert samla ut norsk mål og saki er avslutta. Det vert jamvel negang i innarbeidt språk som held det att, men det nye er berre meir blanding, meir surr og dårlegare norsk mål. Det fører naturlegvis at det er slutt på å vinna serleg mange nye folk som vil ha offisielt skrivinng av det norske målet. Og mållaget gjer null av det serleg vitug på å vinna vidare. Men ei god styrkjing av det som skal til for å halda saki god. Og ikkje minst vert arbeidt til å få det norske målet i 265 fram til 1997. .Det heile er lite kring 1970, men arbeidet til han som arbeider den gongen er grunnleggjande i å få fram partiet denne gongen.</div></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=817&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-11T20:30:40Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<a href="http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=817&oldid=816">Sjå skilnader</a>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=816&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-11T09:10:49Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 11. mars 2021 kl. 09:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l211" >Line 211:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 211:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alt i 1934 er det strid millom Gustav Indrebø og dei som er innarbeidde i det nye målet. Indrebø gjeng til sitt eige uppdrag og skriv ei lang avhandling som er uppe i rettsaki som han ikkje vinna, men som han gjev mykje merksemd frå i Bergen og frå dei leidande folki som arbeider for norske målet. Her kann ein sjå um att slik det sakl og konstruera at det heile vert gjort som det som det sal skal.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alt i 1934 er det strid millom Gustav Indrebø og dei som er innarbeidde i det nye målet. Indrebø gjeng til sitt eige uppdrag og skriv ei lang avhandling som er uppe i rettsaki som han ikkje vinna, men som han gjev mykje merksemd frå i Bergen og frå dei leidande folki som arbeider for norske målet. Her kann ein sjå um att slik det sakl og konstruera at det heile vert gjort som det som det sal skal.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I dette innlegget kjem  det innlegg um sin ein finn grunnlag i alt i 6/6 1930, og kgl. Res. Av 29/1 i 1932. Der hev me greidde fyresegner um offisielle milbruke. Lysingar, kunngjengeingar, uppslaga og formfast vedskifte elle, skal vera på nynorsk der folket hev kravt det. No er ikkje dette lnger nok. Me må få tensteemenn so aknn gjenom føra norsk målbruk i yrke sitt fullt ut. I lengi vert i yrket sitt fullt rut.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I dette innlegget kjem  det innlegg um sin ein finn grunnlag i alt i 6/6 1930, og kgl. Res. Av 29/1 i 1932. Der hev me greidde fyresegner um offisielle milbruke. Lysingar, kunngjengeingar, uppslaga og formfast vedskifte elle, skal vera på nynorsk der folket hev kravt det. No er ikkje dette lnger nok. Me må få tensteemenn so aknn gjenom føra norsk målbruk i yrke sitt fullt ut. I lengi vert i yrket sitt fullt rut.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I dette innlegget kjem  det innlegg um sin ein finn grunnlag i alt i 6/6 1930, og kgl. Res. Av 29/1 i 1932. Der hev me greidde fyresegner um offisielle milbruke. Lysingar, kunngjengeingar, uppslaga og formfast vedskifte elle, skal vera på nynorsk der folket hev kravt det. No er ikkje dette lnger nok. Me må få tensteemenn so aknn gjenom føra norsk målbruk i yrke sitt fullt ut. I lengdi vert i yrket sitt fullt system for yrket.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I Tidi kring etter 1930-talet og frametter er mållaget i Bergen og yver heile landet å studera. Oddrur Grønvike er språkråd i Norsk og konsulent-arbeidar. Dama er Cand. Philol. Å studera skrivsboki henne frå 1987 kann gjeva oss perspektiv på det heile. Her ser eg på tidi millom den svarte tidi fram til 1930. Her er det ikkje noko å finna som klåre laga reglar for korleis skal studera det norske målet. Den reell samlingi av det norske målet er langt større enn reglane for 1930-talet. Men noko må ha vore heilt firkanta og ikkje ha kome nokon kant i  det heile i soga.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det grunnleggjande som kjem upp er knytt til 1884 då kjem den norske tilnærmingi ha kome fram på  sterkare felt enn tidlegare. Gjeng ein bakyver i tid, so er det ikkje tvil um at det vart skrive norske stekster med millom anna Vestmannalaget og andre må ha skrive personlege målbøker som vart spreidde og selde. Ingen reglar, ingen system som ein måtte eller var obligatorisk. Men folk som til dømes folk i Vestmannnalaget og Ivar Aasen er utan tvil i arbeid med fyrebuingar og korrigeringar med å skriva det norsk språket.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1884 set i gong arbeidet med skulen. Arbeidet frå skulen heilt frå grunnen hadde vel vore frå 1739. Då kjem det upplæring av et upphavlege og innarbeidde danske målet vert innarbeidt. Dette målet yverlever då òg det vert dansk. Streng gjenomgang ut av det klassiske målet i bibelen og læra i kyrkja held då fram til innpå 1900-talet, og so lanngt eg kann sjå det heile fyre meg heilt til det norske målet kjem, men vart vel ikkje veldig mykje teke upp med dette målet. Ein måtte vel halda seg til dansk norsk. Eller vart boki umsett til nynorsk fyre det heile bryt saman noko stad?</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1884 utløyser iallfall utdanningi i det norske språket. Det same gjer retten til politikarar. Politikarane er private som vert systematiske ikkje private, men offentlege når dei er valde. Då kjem rettare og krav. Krav til upplæring av det norske rettslæresystemet kjem inn millom 1890-talet og frametter, men er vilkårleg og ikkje laga til på ein obligatorisk måte å gjera det heile på. Det vil vel i praksis innebera at kravi kjem private og kvar for seg. Her er det eit eige punkt å studera so langt ein kann dana seg eit perspektiv på soga fram til 1930. Då er alt systematisk og kontrollert på ein eigen måte.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">So lang tid med tvo sidor er stor, og det skjer personlege drag frå norsk sida i stor grad på nokre umråde. Bibelen vert arbeid tupp i stor grad på det norske systemet. Her sit ikkje folk i sida og berre tenkjer på at ein skulde eit eige mål. Nei, tvert i mål. Alt til 1918 er det norske målet av bibelens fyrste versjon alt tilgjengeleg og spreidt. Det vert spreidt bøker for bibelen i stort umfang. Men spreidingi skal spreidast heilt åleine må ein vel segja. Det er råd å skaffa tekster, men folk må arbeidast inn til å få målet inn i den staden der dei arbeider. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Her kjem det til dømes ei gruppa med folk som vil ha det norske målet frå arvi som alt er laga på rekortid utan skulering av stort umfang kann folk byrja å syngja seg inn i det norske målet frå mange, medan folk som er på bygdestader ikkje vågar å bruka eller vil bruka det norske målet. Det tek lang tid at ein vil ha det gamle att på bokmål, men her er ein raskt ute og lærer seg mykje på kort tid, so yvergangen er større enn ein skulde tru. Det viser at det nye norske målet med ny tradisjon viser ein stor kontrast på mange måtar når ein ser på det gamle bibel-tekstnivået og yvergangen vert mykje meir tilgjengeleg og meir lærerikt med prestar som nok er meir eller iallfall likeverdige å gå vidare på det son kjem.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Her kanne in sjå litt på ei tilnærming berre på dette, men fyrr må ein gang frå korleis soga var i sogeperspektiv. Men fyrste må ein altso ha ein tankegang som ein kann sjå frå lokalet i soga og so kanne in sjå på alt som kjem inn frå 1930-talet. Ja, ikkje alt kannhenda, men iallfall viktige hendingar som er knytte til den soga som mange er upptekne av og det er lover og sogor. Oddrun Grønvik er ei soga som hev stade grundig atte heile soga.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Når ein kjem til 1930 og kvifor er eit system å granska for seg sjølv, kvifor ikkje tidlegare. Reglar og tilretteleggjingi er det iallfall heilt visst er eldre enn 1930. 1907 er den fyrste gongen ein skal læra folk å bruka det språket som no er på fyrebyggjigi. Ein tenkjer seg altso språk som på systematisk punkt skal vera like. Dette tilpassar seg noko meir i 1917. Då er ei framleis berre uppteken av skrivebruk, ikkje av ordbruk heilt det same. Indrebø frå 1938 kann alt då i boki si BT 26. og 28. oktober kann påvisa bøygjingsbruken er ein fyremun for det bokmålske. På de andre sida vil ein derimot nekta for noko anna enn a-målet i norskmålet.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fram til avgjerdi av det norske målet vert sett ut på sida av dei tvo, og hev fyrebuingi vore grunnberande for å få det norske målet på plass. No er det norske målet sett på veg ut av soga og samanheng langt på veg. Aasens mål var aldri i tvil um at ein skulde setja saman viktige sidor ved det norske preget av denne soga. Han vilde ha på plass at ein kunde sjå ein samanheng millom det norske på austsida og det same på austlandske. Dette gjorde ein millom anna i eit blandingssyn i i-målet, som ikkje er laga slik at det er i-yveralt og ikkje for å laga det på ein vanskeleg måte, men for di det fær tydeleg fram, eit serpreg. Det skynar ikkje vanlege borgarar og tydelegvis ikkje serleg mange språkgranskarar, men mange av dei som stod for i-målet og arbeidde for det var synlege fram til 1938 og styrkte saki si faktisk i påvisings baksida. Denne soga let seg visa framvist, ikkje som ei løysing, men som ei einsretting i demokratiet som mållagi vart utsett for.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ein skulde retta seg at det norske målet kjem fram. Skal ein halda styr på god norsk språk, må ein ha tilnærming frå austlandet og frå umringi frå austlandet treng ein og å få på plass best mogleg alle samansetjingar av det norske målet. Her berre venta rein seg at dette er noko som kjem heilt vilkårleg frå det norske målet frå Bergen. Her skal dei tilpassa seg, og det same skal folk gjera på andre stadere, for her skal Oslo dominera? Dette  ikkje. Tilpassingi i bergen å få bøygjingar på treng å det ei opninng for i-mål og tilretteleggjing for dei som vil læra seg eit norsk språk. Det som ein gjera då er å så ein samanheng til det norske målet.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det som  skjer i praksis med den nye rettskrivingi er at ein slit med å nekta innskrivigi av språket til eins eige språk, samstundes med at ein skal tvinga inn norsk mål. Folk arbeider itillegg til strid med Koht-gjengen på same tid som at ein må arbeida med å markera seg tydeleg på at ei vil ha krav um meir norsk mål yver alle umfang og krevja det fram. Dette viser seg tydeleg i underbyggjingar. Folk fører meir og meir norsk mål i ulike stader der det er sett inn stader der ein kann arbeida med norsk mål.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dette er ein utruleg kontrast. Her sit det bergensarar og arbeider for det norske målet sers godt i det norske og på veg i bruken av folk som vil arbeida det norske målet heime og i kvart einaste i Hordaland fylkeslag</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=815&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-08T22:22:24Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 8. mars 2021 kl. 22:22</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l205" >Line 205:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 205:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når ein les Skard so er det er heller ikkje noko å segja til det at han brukar sereigne mål. Men tekstene han skriv dei heng ikkje upp i skrivande og umgjengelegt språk. Det heng i ein slags formell kunstig måte å skriv norsk på. Det er ein kunstig skrive måte. Stilen er ikkje i samsvar med slik vanlege folk skriv. Det er formalisme og samansette setningar so i mange samanhengar er sers kunstig, serleg når han skal skriva lange og grunnleggjande tekster. Det er ikkje naturleg og ikkje lett tale å lesa. Ein må slita mykje med å lesa teksti i vanleg tale.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når ein les Skard so er det er heller ikkje noko å segja til det at han brukar sereigne mål. Men tekstene han skriv dei heng ikkje upp i skrivande og umgjengelegt språk. Det heng i ein slags formell kunstig måte å skriv norsk på. Det er ein kunstig skrive måte. Stilen er ikkje i samsvar med slik vanlege folk skriv. Det er formalisme og samansette setningar so i mange samanhengar er sers kunstig, serleg når han skal skriva lange og grunnleggjande tekster. Det er ikkje naturleg og ikkje lett tale å lesa. Ein må slita mykje med å lesa teksti i vanleg tale.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stilen til Gustav Indrebø er noko heilt anna. Teksti heng saman i lett uttale med sers kompliserte punkt å gjera greide for. Likevel er det svært fåe som hev les den grunnleggjande boki til Gustav Indebø. Denne boki finst på nettet og kann framleis lesast. Det er ei grunnleggjande bok. Det vanskelege for denne lette boki er tydelegvis at dei mål setja seg inn i språkvitskap, men det finst neppe andre frå same tid då denne boki kom upp kann ha skriv bøker på 1940-talelt var i stand til å lesa levande tekster på same nivå som det Gustav Indrebø og professor i vitskap kunde skriv på so godt mål.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stilen til Gustav Indrebø er noko heilt anna. Teksti heng saman i lett uttale med sers kompliserte punkt å gjera greide for. Likevel er det svært fåe som hev les den grunnleggjande boki til Gustav Indebø. Denne boki finst på nettet og kann framleis lesast. Det er ei grunnleggjande bok. Det vanskelege for denne lette boki er tydelegvis at dei mål setja seg inn i språkvitskap, men det finst neppe andre frå same tid då denne boki kom upp kann ha skriv bøker på 1940-talelt var i stand til å lesa levande tekster på same nivå som det Gustav Indrebø og professor i vitskap kunde skriv på so godt mål.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stort arbeid for å få fram det språket som arbeider for det spreidde og innarbeidde norske språket. Der det er brot på det ordskespråket som ikkje er innarbeidt fordi det berre kjem inn i det norske språket, og språket i byråkratiet er ikkje heilt på plass, og det må arbeidast inn på umråde etter umråde. Noko av krav um at lågrettar skal gjevast tilgjengelege. Det heile tek til frå at folk som alt er i arbeid i systemet.  Når du er innanfor rettskrivingi der du arbeider, der må du læra deg å formulera deg etter det norske målet, eller so må du læra deg dette undervegs. Nokre kunde skriva då dei kom i arbeid og vel i dag det dei skal. Andre stader må ein læra seg upp. Det vanlege vert vel tilslutt at folk er med på det meste her, men langt frå i alle tidspunkt, og då må folk læra seg det språket som skal nyttast. Sjentarten i Noreg er tøff og vanskeleg å få fram frå grunnen av frå staten.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Alt i 1934 er det strid millom Gustav Indrebø og dei som er innarbeidde i det nye målet. Indrebø gjeng til sitt eige uppdrag og skriv ei lang avhandling som er uppe i rettsaki som han ikkje vinna, men som han gjev mykje merksemd frå i Bergen og frå dei leidande folki som arbeider for norske målet. Her kann ein sjå um att slik det sakl og konstruera at det heile vert gjort som det som det sal skal.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I dette innlegget kjem  det innlegg um sin ein finn grunnlag i alt i 6/6 1930, og kgl. Res. Av 29/1 i 1932. Der hev me greidde fyresegner um offisielle milbruke. Lysingar, kunngjengeingar, uppslaga og formfast vedskifte elle, skal vera på nynorsk der folket hev kravt det. No er ikkje dette lnger nok. Me må få tensteemenn so aknn gjenom føra norsk målbruk i yrke sitt fullt ut. I lengi vert i yrket sitt fullt rut.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=814&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-08T14:06:27Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 8. mars 2021 kl. 14:06</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l186" >Line 186:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 186:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det som er grunnleggjande er òg knytt til dei som er i stand til å lesa seg upp i det gamle målet. Då må ein til Gustav Indrebø som folk freistar å hindra etter jordlåga. Men i Bergen var det uråd å gjera Indrebø utilgjengeleg i Bergen. Han var tilgjengeleg i bokformi. Det var i mange år, men finst det vel korkje det eine eller det andre av i-målet og det andre av kunnskap som er heilt grunnleggjande, og kanne in tenkja seg at det finst slike fenomen att. Ja, kannhenda, men det når ikkje fram. Kunnskapen døyr ut kort og kort. Men takk og pris so finst målet, og ho kann lesast enno, som den einaste som hev sett seg inn i det grunnleggjande språket. Det vil segja at her er det berre å gløyma mykje, men det upphavlege um det norske målet er ikkje døydd. Men at Gustav Indrebøs skriva ikkje vert meir umtala. Det er nesten utruleg. Kunnskapsløysa skulde drepast ned, for ein skulde ha eit blandingsspursmål til det norske målet, og når det galdt det norsk målet so kom det i stor stil.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det som er grunnleggjande er òg knytt til dei som er i stand til å lesa seg upp i det gamle målet. Då må ein til Gustav Indrebø som folk freistar å hindra etter jordlåga. Men i Bergen var det uråd å gjera Indrebø utilgjengeleg i Bergen. Han var tilgjengeleg i bokformi. Det var i mange år, men finst det vel korkje det eine eller det andre av i-målet og det andre av kunnskap som er heilt grunnleggjande, og kanne in tenkja seg at det finst slike fenomen att. Ja, kannhenda, men det når ikkje fram. Kunnskapen døyr ut kort og kort. Men takk og pris so finst målet, og ho kann lesast enno, som den einaste som hev sett seg inn i det grunnleggjande språket. Det vil segja at her er det berre å gløyma mykje, men det upphavlege um det norske målet er ikkje døydd. Men at Gustav Indrebøs skriva ikkje vert meir umtala. Det er nesten utruleg. Kunnskapsløysa skulde drepast ned, for ein skulde ha eit blandingsspursmål til det norske målet, og når det galdt det norsk målet so kom det i stor stil.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Me kjem tilbake til 1864 den gongen den norske feiringi og markeringi av den grunnleggjande Gruntvig den grunnleggjande starten på at ein satsar på å samla folk for å spreida utdaning og kunnskap. Gjeng me heilt attede so kjem me til 1739 då byrjar ei å læra seg språk. Målet er at ein skal læra det norske folket dansk mål, men nokre danske professorar innanfor det som de gongen vert kallar for leidande bygde. Men det er lite grunnlag for å få gjenomslag for dette arbeidet. Her er det lite grunnlag. Lite pengar, lite resursar og det mest grunnleggjande er å få folk til å arbeida med arbeidet  bygdestaden, der folk bur.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Økonomien på det norske umrådet er sers dårleg tidleg på 1800-talet. Fyrst på 1830-talet og frametter dei neste åri byrjar det å betra seg mykje meir, og folk vert meir sjølvstendige og sterkare frametter mot slutten av 1800-talet. 1864 og frametter er difor ein stor og viktig gjenomgang på fleire stader. Politikken starta å markera seg på  slutten av 1836-1837 og vidare. På 1860-talet byrjar kunnskapen um det grunnleggjandne i arbeidet og måten å nå fram på sterkare og sterkare både politiske og på andre måtar. På same tid kjem dessutan Bergen med grunlaget for Vestmannalaget i 1868, Det same gjer Bergen Mållag frå eit vestlandsk perspektiv. Det er altso mange nye måtar å få fram skriving og tolking av tekster.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Då byrjar ynskjer seg likeins å få fram kunnskapar og arbeid, men ingen av dei som kann få tilbode meir tilgang til utdanning er so berande i staten. Dette kjem naturlegvis inn på personleg vis frå sidestila, men det fører til kunnskapsrik hjå menneske, og det kjem dessutan fleire tekster og bøker etter kvart, serleg ser ein sette på 1900-talet. I starten er det dei sterke og rikare eller grunstigare stelte som skapar seg høve til å gjeva ut mål og bøker. Og i fyrste umgang til å få noko heilt i starten fyrr å koma etter vidaregåande skule, fær ein berre på Bergen og andre stader og so må ein vidare til Oslo. Og det er er berre for folk som sit medb ressursar og arbeidshøve. Det er ikkje kven som helst som kann satsa tungt på dette arbeidet.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det er fleire grunnleggjande årsaker til utviklingi vidare, men det heilt grunnleggjande i utviklingi for det norske synet i noreg er det som skjer i vidaregåande og i målsaki. Fram til 1938 er det full krig millom noreg og  bokmålsarbeidet. I fyrebuingi på 1938 er ei nedskriving av den sernorske tilnørmingi. Det er ingen tvil um at serpreget til Noreg vert endra totalt med denne arvgjeringi av dette språket og det kjem inn som eit språk som vert grunstig for det bokmålsdanske, medan svært øydeleggjande for det norske stykkjet. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det bokmålsdanske vert standande so det grunnleggjande. Her kann ein halda fram me det gamle og  ervert nedslege i alle offisisielle skriv, og det gjer det skadeleg for det norske målet. At det er ein leidande Arbeidarpartirørsla er uheldig for partiet og for folk flest, for fåe vil ha noko med ei blanding  av språk som skal føra til ei tvosette språkløysing. Slaget slæra ikkje fram i det heile frå den bokmålsdanske sida. Målfolk held berre fram med det som alt er starta i mål um å vinna heller enn å tapa med målkatastrofen. So tidlegare som i 1946 prøver målfolk frå Bergen å få fram den sterke retningi av det norske målet at ein kunde få fram det norske målet i den fyrste universitetskommingi i Bergen. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Men no skal øydeleggjande folk i målsaki på samnorskblandingi skal drivast fram frå Halvdan Koht og Sigmund Skard. I ettertid skal Skard forsvara seg varmt um at han vilde noko anna, men i praksis er det bokmålsknoting han driv med i gjenom Koht, og Koht blandar upp i språki og blandar millom bokmål og norsk heile tidi år etter år.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sigaren er heilt klår då 1938 er laga. Gustav Indrebø kann uppsummera dette med ein gong med konklusjonen um at det er berre yvertak til det er bokmålvelde som vinn. Det finst ikkje tvil.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ikkje nok med dette må ein sjå på arbeidet med korleis det norske målet vert endå meir drepe etter 1959. Eit 8 års verke eller derimot med gjenomgang av korleis språket ser ut etter nedsetjingi av det norske målet. No hev det tydeleg vore hardluft å ikkje gjera målet vår å verta sterkt nok. Fram til no hev det vore blanding frå norsk lina, og det vil i praksis vera å kverka det norske utsynet, medan det bokmålsnorske er på veg frametter.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Strategien hev heile tidi vore å halda saman til ei blanding av språki, men praksisen er kort og godt å drepa ned det norske målet. Det vil segja folk i språk hev anten ikkje kunna det grunnleggjande eller so hev det vore klåre tilnærmingar som hev vore vunnande for den eine sida som naturleg er den bokmålske daningi tilnærming. Her er det ikkje grunnlag for å blanda dei stort meir, dei vert ståande på det gamle solide dansknorske, for målfolksjefar i lågsystemet ikkje kann styra yver dei so mykje som dei gjer. Dei påverkar heller norsken, slik som målblandaren Koht driv det. Det er ærekrenkjande av Ivar Aasen og Gustav Indrebø som dei tydelegvis ikkje kann noko grunnleggjande um.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Eg hev lese det allermeste av Koht og Skard. Ikkje serleg mange som gjer det, ikkje ein gong den tidi. Kohts kunnskapar um historie kann ein nok studera med noko læring den dag i dag. Godt engasjemenet. Men når det gjeld norsk mål. Nei, nei, nei. Han skifter språk vart einaste år. Han skifter millom bokmål og millom det ein godt kann kalla «nynorsk». Målet er ein katastrofte. Og ein som skal skriva slikt er ikkje god. Det som er godt er at Koht vilde halda seg til det serprega norske språket med norsk ord. Det er ein pluss, og so vidt er hugsar skriv han meir naturlegspråk enn Skard.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Når ein les Skard so er det er heller ikkje noko å segja til det at han brukar sereigne mål. Men tekstene han skriv dei heng ikkje upp i skrivande og umgjengelegt språk. Det heng i ein slags formell kunstig måte å skriv norsk på. Det er ein kunstig skrive måte. Stilen er ikkje i samsvar med slik vanlege folk skriv. Det er formalisme og samansette setningar so i mange samanhengar er sers kunstig, serleg når han skal skriva lange og grunnleggjande tekster. Det er ikkje naturleg og ikkje lett tale å lesa. Ein må slita mykje med å lesa teksti i vanleg tale.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stilen til Gustav Indrebø er noko heilt anna. Teksti heng saman i lett uttale med sers kompliserte punkt å gjera greide for. Likevel er det svært fåe som hev les den grunnleggjande boki til Gustav Indebø. Denne boki finst på nettet og kann framleis lesast. Det er ei grunnleggjande bok. Det vanskelege for denne lette boki er tydelegvis at dei mål setja seg inn i språkvitskap, men det finst neppe andre frå same tid då denne boki kom upp kann ha skriv bøker på 1940-talelt var i stand til å lesa levande tekster på same nivå som det Gustav Indrebø og professor i vitskap kunde skriv på so godt mål.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=795&oldid=prevLarsbjarne: /* Nynorsk adminsistrasjonsmål ved universitetet i Bergen */2021-03-04T07:35:44Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Nynorsk adminsistrasjonsmål ved universitetet i Bergen</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 4. mars 2021 kl. 07:35</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l398" >Line 398:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 398:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>ikkje synt nokon ans for dette kravet." Sanninga er at vi har eit tenestemannsdiktatur i målvegen.Eit diktatur som ikkje kvir seg for å setja seg ut over lover og føresegner.At ikkje</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>ikkje synt nokon ans for dette kravet." Sanninga er at vi har eit tenestemannsdiktatur i målvegen.Eit diktatur som ikkje kvir seg for å setja seg ut over lover og føresegner.At ikkje</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Riisøen har fått kjenne det,kjem av at han ikkje er målmann og ikkje brukar nynorsk."</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Riisøen har fått kjenne det,kjem av at han ikkje er målmann og ikkje brukar nynorsk."</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">_________________________________________________________________________________</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Skifte frå den gamle striden der Vestlandet stod sterkt til at Oslo er ute etter å knekkja ned heile striden til noko nøytralt. Viktig vendepunkt. Legg merke til kva som skjer folkehøgskulen.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== MÅLPOLITIKK OG RETTSKRIVING ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== MÅLPOLITIKK OG RETTSKRIVING ==</div></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=790&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-02T08:01:55Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 2. mars 2021 kl. 08:01</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l164" >Line 164:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 164:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Var i-målet eit viktigasre punkt? Er a-målet det trunleggjande i Bergen? Etter mitt syn når ein kjem til grunnleggjande punkt i a-mål og i-mål, so er det grunnlaget som er grunnleggjande. Folk er nok ikkje noko grunnleggjande punkt for alle bergensarar som alle er interesserte, men dersom dei skal læra noko må ein øva på noko grunnleggjande og sjå ein samanheng, og i utgangspunktet for bergensarar i Bergen, so er det grunnleggjande med umråde so liknar med grunnleggjande folk som stend heldt på målet sterkt so langt. Fleire hev bøygt ut av det etablerte, og då er me nær knytt til umrådet rundt oss. Og folk hev ei sterk tru på liten avstand, men tungvinst å bruka norsk-språket. Det er eit interessant punkt, same korleis ein vrid på det. A-målet er tungvinst, so sant folk utanfrå skal læra dette, og det vert fleire og fleire som er bokmåls- og målbrukarar kring dei som er store mengder. Å satsa på dei som hev halde på det bokmålske målet er meir interessante enn dei som er at og som framleis brukar norsk mål, for dei finst vel knappast. Finst det ein einaste stad der folk brukar nynorsk i Bergen? Ikkje serleg mange iallfall. So me må sjå langt større um dette skal gjeva meining. At folk snakkar bergensk er det iallfall ikkje tvil um, for dei finst det grunnleggjande. Då å det vera folk som er viljuge å bruka dette målet med utfordringar.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Var i-målet eit viktigasre punkt? Er a-målet det trunleggjande i Bergen? Etter mitt syn når ein kjem til grunnleggjande punkt i a-mål og i-mål, so er det grunnlaget som er grunnleggjande. Folk er nok ikkje noko grunnleggjande punkt for alle bergensarar som alle er interesserte, men dersom dei skal læra noko må ein øva på noko grunnleggjande og sjå ein samanheng, og i utgangspunktet for bergensarar i Bergen, so er det grunnleggjande med umråde so liknar med grunnleggjande folk som stend heldt på målet sterkt so langt. Fleire hev bøygt ut av det etablerte, og då er me nær knytt til umrådet rundt oss. Og folk hev ei sterk tru på liten avstand, men tungvinst å bruka norsk-språket. Det er eit interessant punkt, same korleis ein vrid på det. A-målet er tungvinst, so sant folk utanfrå skal læra dette, og det vert fleire og fleire som er bokmåls- og målbrukarar kring dei som er store mengder. Å satsa på dei som hev halde på det bokmålske målet er meir interessante enn dei som er at og som framleis brukar norsk mål, for dei finst vel knappast. Finst det ein einaste stad der folk brukar nynorsk i Bergen? Ikkje serleg mange iallfall. So me må sjå langt større um dette skal gjeva meining. At folk snakkar bergensk er det iallfall ikkje tvil um, for dei finst det grunnleggjande. Då å det vera folk som er viljuge å bruka dette målet med utfordringar.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Problem med boken, boka er at boki ikkje heng fast. Det som forsvinn er boken. Boki kann ha ein sjanse til å yverleva. Boka ser ut til å fara burt eller mista innhaldet for folk. Det inspirerer rett og slett ikkje til å skriva slik. -en og -a heng saman til  det danske målet. I-målet i boki er derimot eit serpreg som kann halda det same fast. Eg hugsar å ha sett at folk på Austlandet heldt på -a og kunde og ikkje falla ut kunde dei med dei  upphavlege tradisjonane -en og -i. Desse sit på sin plass. Men -a kann halda seg av mange, men ikkje med nye uttale som ikkje er innarbeidt. A-målet held seg for dei som er innarbeidde frå seg sjølv i mange tilfelle, og hev dei undervisning med upplæring av dei upphavlege tekstene, so kann dei setja seg fast,  men elles uråd å få fram det gamle som ikkje er midtordinært. Då kann dei iallfall nokre systematisk reglar i måli.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Set ei nupp systemet av bøygjingar so er det ei uppdaging som er grunnleggjande å finna. I bergensk jamvel i dag er til hev ein boken, tiden og visen. Dette er tri forskjellige typar med nynorsk perspektiv frå starten av, men ikkje på bokmålet som faktisk gjeld for folk flest og hev vore det i mange år. Jamvel um det var ein periode rundt 1945 at ein vil ha inn a-endingar, so tek det fort slutt og på femti-talet er a-mål i norsk mål på veg ut totalt. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Og alle endingar i norsk mål skulde ut etter gamal form. Noko som gjev prydeleg tekst i svensk språk og er ei del av serpreget etter mitt syn. Norske mål yverser det grunnleggjande med ordrike og serpreg i stilen med variert mål.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Boken Boka Boki</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tiden Tida Tidi</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Visen visa Visa og seinare visor</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kva er det som viser problemet? Jau, boken og boka fører til at folk som skal skriva boka må få skilnaden millom boken og boka. Og korleis kanne in skilja slike skrivingar? Kannhenda dersom ein skriv boka heile tidi på norsk mål, men skal ein bruka dette frå til dømes bergensk eller andre stader på landet, so vert det blanding. Det hev eg vore meir enn nok norskunderviser til å sjå.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det ein ser som skilnad millom boka og boki vil ei forstå til folk som ikkje kan målet gjenom lang upplæring. Boki, tidi og visa med visor er markerte ord. Ein kann ikkje blanda dei saman eller ha problem med å sjå kva som er kva. Slutten på ein i- kann ikkje blandast saman. Um det heiter boken eller boka for ein bergensar er totalt vilkårleg. Ingen spesiell uttale. Det gjer at dei som ikkje kann dette frå fyrr veldig sjeldan byrjar å skriva norsk og målet held visstnok etter det dei sjølve segjer ut på ein tilfeldig måte eller mentalitet, men utan ein ferdigsparka plass slik som eg gjorde det for 30 år sidan for min eigen måte å sjå det heile på, og det gjer nok dei fleste andre òg.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Når dette kjem på plass som ei deling av dei store stadene i Fana og i Åsane, so er det opna for at det for at bergenske mål spreider seg, for no er det kort tid å få fram e-endingane og a-mål er so likt at folk høyrer ikkje skilnad. Kann du bergensk og vil læra deg stril, norsk, so kann du i stor grad gløyma og gjeva upp det heile. Eg snakka sjølv stril med mor mi då eg var fem år. Eg forstod at fleirtalet og den lette måte å snakka på slik som det heile var organisert på det umrådstiet som var laga for meg på Møhlenpris, ikkje var noko nivå å vurdera. Ein snakka stril heime og med familien som ein kjenner som familie, so gjev ei nupp på ei veka å gjeva upp å læra stril til bergensarar. Fyrst då eg var19 år kunde eg bruka målet, for då var det eit serpreg, eg kunde språket inn og ut og kunde snakka det for meg sjølv med andre bergensarar. So umfattande må ein vera u mein skal kunna nytta det norske målet. Det vil i praksis innebera at ein måtte snakka med folk som kunde det same. Elles vilde ein ikkje vera i stand til å få dette med seg. Fyremunen er òg å vera ein del av ei gruppa som som snakkarde tupphavlege språket. Men når ein kann det, so er det eit system som sprett seg på ein sers yversynleg og god måte for folk som vil skriva og lesa norsk mål. Dersom ein då rett nok vil skriva frå det gamle lærde umrådet. Målfolk vilde nok berre halde seg til det dei hadde lært, og bergensarar var ikkje interesserte i å læra seg dette målet og desse endingane. Det gjer at kunnskapen um norsk språk er sers kunnskapstom. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det som er grunnleggjande er òg knytt til dei som er i stand til å lesa seg upp i det gamle målet. Då må ein til Gustav Indrebø som folk freistar å hindra etter jordlåga. Men i Bergen var det uråd å gjera Indrebø utilgjengeleg i Bergen. Han var tilgjengeleg i bokformi. Det var i mange år, men finst det vel korkje det eine eller det andre av i-målet og det andre av kunnskap som er heilt grunnleggjande, og kanne in tenkja seg at det finst slike fenomen att. Ja, kannhenda, men det når ikkje fram. Kunnskapen døyr ut kort og kort. Men takk og pris so finst målet, og ho kann lesast enno, som den einaste som hev sett seg inn i det grunnleggjande språket. Det vil segja at her er det berre å gløyma mykje, men det upphavlege um det norske målet er ikkje døydd. Men at Gustav Indrebøs skriva ikkje vert meir umtala. Det er nesten utruleg. Kunnskapsløysa skulde drepast ned, for ein skulde ha eit blandingsspursmål til det norske målet, og når det galdt det norsk målet so kom det i stor stil.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fleire faktorar ==</div></td></tr>
</table>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=789&oldid=prevLarsbjarne: /* Innleiding og bakgrunn */2021-03-01T16:51:10Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Innleiding og bakgrunn</span></span></p>
<a href="http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=789&oldid=760">Sjå skilnader</a>Larsbjarnehttp://sambandet.no/wiki/index.php?title=Soga_%C3%A5t_Vestlandske_M%C3%A5llag&diff=760&oldid=prevLarsbjarne: /* 1969-1970 */2020-09-19T21:30:49Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">1969-1970</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nn'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre versjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Versjonen frå 19. september 2020 kl. 21:30</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l701" >Line 701:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Line 701:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når ein kjem til det norske målet og skrivingstekster, bøker, då kjem ein til mange viktige endringar frå 1960-talet og frametter. Tekstene er dyre og tungviste å gjeva ut på 1950-talet og heng etter etter krigen 1945. Likevel hev det norske målet gjeve ut mange tekster fyre krigen og noko held seg vidare etter det som kjem etter krigen i 1945. Men kampen ser ut til å tilpassa seg på 1950-talet og tilsetjingi er sterk berre norsk bokutgjeving skrivandre blad. Dei leidande er alt på 1950-talet mektige personar sit med stor makt yver kva som vert lovleg å skriva og fylgt etter obligatoriske samlingar.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når ein kjem til det norske målet og skrivingstekster, bøker, då kjem ein til mange viktige endringar frå 1960-talet og frametter. Tekstene er dyre og tungviste å gjeva ut på 1950-talet og heng etter etter krigen 1945. Likevel hev det norske målet gjeve ut mange tekster fyre krigen og noko held seg vidare etter det som kjem etter krigen i 1945. Men kampen ser ut til å tilpassa seg på 1950-talet og tilsetjingi er sterk berre norsk bokutgjeving skrivandre blad. Dei leidande er alt på 1950-talet mektige personar sit med stor makt yver kva som vert lovleg å skriva og fylgt etter obligatoriske samlingar.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ein kann merka seg at den politiske endringi endrar seg frå valet i 1945. Då skjer det ikkje noko og ingen kann i praksis gjera noko me den politiske vali. For krigen er slutt og alle alle skal samarbeida um enkle løysingar i Noreg. Mykje av det same kann ein finna i 1949. So norsk politisk utvikling er i praksis styrd av vali frå 1945 og 1949 fram til 1953 og 1957. Det er fyrst i 1957 at det kjem viktige endringar. Denne dagen hev Noregs Mållag rett skaffa seg lovstyringi. Dette burde Noreg ha stoffa med ordra frå 1945. Men partiet satsa på handlingar som gav meiningi.  I-mål er eit trugsmål fyre valarbeidet i 1957 på same tid som at det skal gjerast ordre um korleis det norske målet skal sjåast ut og lærast upp til store pengar pengepengar til Sigmund Skard, Oslo-systemt med </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når a-målet og nedbrytingi av norsken gjeng attende med ny umleggjing med a-mål og forfall, medan bokmålet kjem attende med meir av det gamle, er nedbrytande både i 1959 og med framferdi etterpå fram frå 1959 og 1962. Deretter skjem det ordskifte um modifisering, men då er det norske målet systematisk øydelagt frå 1959 med terror frå eigne målfolk. Heilt utruleg og terrorifisert. Alt i 1971 trekkjer ein attende på ei blanding med a-mål og det same målet for bokmål og norsk som tvo grunnleggjande måluppsett og tankar som grunnlag. Blandingi av dei tvo er samnorskarar folk som viser seg fram frå 1959. Men det er svært få som arbeider for dette, og ingi interessa for dei grunnleggjande.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når a-målet og nedbrytingi av norsken gjeng attende med ny umleggjing med a-mål og forfall, medan bokmålet kjem attende med meir av det gamle, er nedbrytande både i 1959 og med framferdi etterpå fram frå 1959 og 1962. Deretter skjem det ordskifte um modifisering, men då er det norske målet systematisk øydelagt frå 1959 med terror frå eigne målfolk. Heilt utruleg og terrorifisert. Alt i 1971 trekkjer ein attende på ei blanding med a-mål og det same målet for bokmål og norsk som tvo grunnleggjande måluppsett og tankar som grunnlag. Blandingi av dei tvo er samnorskarar folk som viser seg fram frå 1959. Men det er svært få som arbeider for dette, og ingi interessa for dei grunnleggjande.</div></td></tr>
</table>Larsbjarne