<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nn">
		<id>http://sambandet.no/wiki/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Grunnvatn</id>
		<title>Grunnvatn - Endringshistorikk</title>
		<link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://sambandet.no/wiki/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Grunnvatn"/>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Grunnvatn&amp;action=history"/>
		<updated>2026-05-01T05:13:56Z</updated>
		<subtitle>Endringshistorikk for denne sida på wikien</subtitle>
		<generator>MediaWiki 1.29.0</generator>

	<entry>
		<id>http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Grunnvatn&amp;diff=218&amp;oldid=prev</id>
		<title>Olav Torheim: Oppretta sida med «'''Grunnvatn''' er vatnet som finst i grunnen under landyta. Der tek det upp hòlrom millom jordmòlane, eller i større sprungor i jord og berg. Er ikkje dette hòlrome…»</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Grunnvatn&amp;diff=218&amp;oldid=prev"/>
				<updated>2020-04-13T16:50:57Z</updated>
		
		<summary type="html">&lt;p&gt;Oppretta sida med «&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Grunnvatn&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er &lt;a href=&quot;/wiki/index.php?title=Vatn&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Vatn (sida finst ikkje)&quot;&gt;vatnet&lt;/a&gt; som finst i grunnen under landyta. Der tek det upp hòlrom millom jordmòlane, eller i større sprungor i jord og berg. Er ikkje dette hòlrome…»&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;'''Grunnvatn''' er [[vatn]]et som finst i grunnen under landyta. Der tek det upp hòlrom millom jordmòlane, eller i større sprungor i jord og berg. Er ikkje dette hòlromet metta med vatn, men inneheld [[luft]] mèd, talar ein gjerne um [[markvatn]]. Det djupet nedi bakken der hòlromet vert metta med vatn, kallar ein ''grunnvass-spegilen'' (eller ''grunnvassmålet''). Grunnvatnet rører seg i større eller mindre mun, og vatnet vert verande i grunnen alt frå nokre dagar til mange tusund år; eit jordlag som fører vatn tolleg godt vert kalla ''vass-sig'', ''vassår'', ''vekju'' o.dl. Ofte vert desse nemningane sette i bås med den gamle tanken at vatnet gjekk i jorda liksom blodet i kroppen. I vitskapen nyttar ein helst umgrìpet ''akvifer'' (ny[[latin]] ''aquifer'', «vassbære»).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Grunnvatnet fær tilførsla si frå landyta, ved at regn eller smeltevatn sig ned i bakken, eller ved innsig frå innsjøar, elvar og andre [[ytevatn]]. Like eins sig grunnvatnet med tid og stunder ut i kjeldor og utsig, som gjerne står i nært samband med ulike ytevatn. Soleis er grunnvatnet ein del av [[krinslaupet åt vatnet]]. [[myr|Myrar]] og [[oase|oasar]] er som regel fullnørde av grunnvatnet. Menneskja hentar upp grunnvatnet gjenom brunnar eller rennor til bruk i jordbruk, industri og hushald. Dei vitskapsgreinene som tek fyre seg grunnvatnet er i fyrste rekkje [[hydrologi]] (vatnakunne) og [[geologi]] (jordkunne), som møtest i undergreinene ''geohydrologi'' og ''hydrogeologi''.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Høvet til å nytte grunnvatnet i Noreg vert regulert gjenom [[vassressurslova]], med [[Noregs vassdrags- og energidirektorat]] som vardveitande styremakt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Vatn]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Geologi]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Olav Torheim</name></author>	</entry>

	</feed>